Et år går fort, og plutselig er jula og hele vinteren over for denne gang, lerka er på plass og jorda er frostfri. Vinteren kom tidlig og var hard, så det er ikke fritt for at nervene er litt på høykant noen uker nå: Vil plantene spire igjen? Vi leter nervøst og ivrig etter tegn til liv i de tørre fjorårsskuddene. Og her og der finner vi faktisk svulmende knopper. Særlig den russiske sorten Hasanski Sladki viser gode takter, men den er vel vant til Sibirkulden og takler greit en norsk vinter eller to.

Vi harver og gjødsler, klipper og binder opp som vi venter storavling over hele linja, og roer oss med at vi visst var like urolige på denne tida i fjor. De varmekjære vekstene vi jobber med trenger god temperatur for å våkne til liv og den kalde våren har nok holdt dem i stampe. Først i starten av juni kan vi konkludere på skaden vinterkulden har gjort. Da starter vi også nyplantinga, sikre på at frostnettene er over for i år.

Hvordan lage vin av druer? Noen spør oss om hvordan de kan lage vin av druer som de har høstet ved husveggen eller i en liten hage.Vi fikk vår første lille druehøst i år, og er slett ikke veldig drevne i vinlegging, men har lest, spurt og prøvd litt...

Vår minste posjon med vin høsten 2009 er laget på en nyutviklet drue som ikke har fått navn enda (den heter bare VB91-26-4). Av den har vi laget akkurat 0,75 liter vin. Vi satte den på en vanlig flaske og putta vinlås i tuppen av en kalvesmokk (som vi fant på Felleskjøpet..). Vår største porsjon

er 10 l vin laget på 19,5 kg druer av sorten Rondo. Foto: Marianne Lande Hallingskog/NRK.

En fin bok for intereserte er "Vinavl i Danmark". Den har lettlest og god informasjon både om druedyrking, druesorter og om det å lage vin. Boken kan bestilles på norske bokhandler (vi brukte Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere JavaScript for å kunne se adressen ).

Noen tips så lenge for dem som står med en kurv full av druer og har lyst til å prøve:

Kjøp for eksempel Kargus vingjærpakke (til svakvin). Det finnes andre sorter, og både i Sverige og Danmark finnes vingårder med nettsteder som selger gjær og diverse utstyr. Lag forkultur av gjæren.

Forkultur til små porsjoner kan lages av 1 teskje gjær, gjærnæringssalt og 1 dl vann, et par teskjeer sukker og f.eks en halv desiliter knuste druer (med skallene men uten stilk). Gjærpakkene og oppskrifter er gjerne til 10 l eller mer. Skalér etter behov. Forgjærskulturen bør ha en temperatur i overkant av 30 grader når den starter, og må stå i romtemperatur. Den kan lages i en liten bolle eller et glass med en serviett til lokk.

Hvis druene er høstet, bør de stå i kjøleskap/svalt mens forgjærskulturen blir klar. Hvis de begynner å bli bløte, er det best å ta dem av stilkene med en gang og mose dem (bruk nevene på små porsjoner - de proffe med mye druer tråkker....) f.eks i en stålkjele eller plastbolle (ikke aluminium). For å lage rødvin eller rosévin må du holde alt samlet til første gjæringa er ferdig: Skall, stener og most. Tilsett ca 1/2 svoveltablett til 10 kg bær (fås kjøpt på samme sted som vingjær) og legg på lokk.

Forkulturen trenger ca et døgn på å komme i gang. Druemassen må også ha kommet i romtemperatur før forgjærskulturen settes til. Ta først litt av væsken fra druemassen over i forgjærskulturen. Etter noen timer helles så alt tilbake i druemassen. Et håndkle over til lokk. Nå starter gjæringa. Et topp med skall løfter seg og blir tørr. Trykk den ned 5 - 6 ganger i døgnet slik at alt gjærer skikkelig.

Hvis du vil lage rødvin, gjærer du most og druemasse sammen i en uke. (Noen bruker lengre tid, men er druemodninga ufullstendig kan du få med mye umodne tanniner fra kjernene, og det kan gi uønsket snerpete smak.) Vil du lage rosévin må skallene presses fra etter 24 timer. Vil du lage hvitvin, må du enten ha grønne druer eller blå/røde druer med farveløs most. Da må du presse ut mosten med en gang, og kun gjære den - uten skal og kjerner til stede. Jeg gjorde pressinga for hånd med opp til 19 kg druer; tok en og en neve, pressa ut safta mellom fingrene og kasta det tørre. Det går ganske greit med så små mengder (rene hender og av med klokka). Sil gjerne gjennom et dørslag til slutt. Det du nå har, må settes på en tett ballong med gjærlås. Beholderen bør ikke være større enn at den blir ca 80% full med væske. Av 1 kg druer får du litt over 1/2 liter med gjæret most. Du skal ikke sette til vann.

Sukker? Sukker settes til etter at gjæret most er presset fra druemassen. Vi målte sukkerinnhold før gjæringen begynte og beregnet hvor mye som måtte tilsettes. Det varierte for de fire druesortene vi har. En druesort, Solaris, hadde nok sukker til å lage en hvitvin med 11% alkoholstyrke uten sukkertilsetning. I Rondo, som vi har laget rødvin av, måtte vi øke sukkermengden med 20 % (36 g/liter) for å sikte mot en vin med 12% alkoholstyrke, for to andre druesorter, Cabernet Cortis og VB91-26-4, kanskje det dobbelte.
Uten måling av sukker må du bare gjøre et valg. Utgangspunkt: Sammenhengen mellom sukker og alkoholstyrke på vinen er slik at ca 18 g sukker pr liter vin hever styrken med 1% alkohol.

La vinen stå til gjæring en uke eller to til i romtemperatur - til ploppinga i låsen slutter - deretter settes den til sval, mørk lagring og omstikking to - tre ganger utover vinteren. Stikk om forsiktig med hevert. Hold den inn til veggen eller mot bunnen i beholderen. Det skal være så lite sildring og plasking som mulig fordi minst mulig luft (oksygen) må komme til vinen fra nå av. Ved omstikking bør vinen svovles (følg svoveltablettenes bruksanvisning).

Lykke til!

Vi opplever at mange er interessert i de forsøkene vi gjør for å dyrke druer i et av verdens nordligste land. Nedenfor finner du litt om våre erfaringer. Vi har også lagt inn pekere til sider som har gitt oss verdifull informasjon og kunnskap.

Druedyrking utendørs i norden er ikke stor, men ved noen prestegårder og kloster har det vært dyrket druer for vinproduksjon i mindre skala. Kaldere klima og reformasjonen ved slutten av middelalderen gjorde at denne dyrkingen døde ut. Mot slutten av det 20. århudre startet Svein Hansen sin vingård i Vestfold og produserte Munchwine. Flere prøvde seg med nye sorter. Særlig Arild Syvertsen i Asker har vært en pioner i utprøving av sorter (se Rusvik). Foreningen af Danske vinavlere og Svenske vinodlare  teller nå en rekke vinavlere og vinprodusenter, både amatører og kommersielle. Flere gode viner har blitt laget, og nå satser vi på at også Norge har en framtid som vinland.

Vi ønsker å dyrke økologiske druer, og første feltet er registrert i Debio med sikte på framtidig godkjenning.

Sorter

Vi startet i 2007 med et forsøksfelt med 24 planter. Plantene er levert av Arild Syvertsen, og drevet fram i Rusvik Gartneri i Asker. SORTER: Hasansky Sladki, Jubilei Novgoroda, Scandia, Alioshenkin, Sirvinta, Kuzminski og Somerset seedless. Alle plantene overlevde første vinteren og ble flyttet til vingården i august 2008.